1, 2 , 3......19

 Her ser dere min siste produksjon :  18 penal og ei mobilveske. Det er vel min største produksjonsrekord hittil !! I mars sydde jeg  penal til yngstedattera og venninna hennes, men at det skulle ende opp med 18 til, var jeg ikke helt forberedt på . Det viste seg at det var flere klassevenner som ønsket seg et slikt balsam-penal.......Og dattera som vet at mor liker å sy, kom glad og fornøyd hjem med en bestillingsliste på 10 stk. Men penal-bestillinga passet ikke helt inn i mine planer, så i mitt stille sinn  håpet jeg at de glemte av hele bestillinga. Ukene gikk og dattera mi var lettere fortvilt; " Mamma, har du begynt å sy penalene??De spør etter dem hver dag. For å få litt fred måtte jeg bare si at du hadde begynt" -" Joda, jeg skal begynne snart" , svarte jeg, men sannheten var at penalene sto helt nederst på den laaange vil-sy-lista mi. Det gikk noen uker til, og jeg fikk stadig spørsmål fra forventningsfulle små jenter og gutter om hvordan det gikk med penalene. Ehhh...jeg merket at det ble vanskeligere å svare for hver gang. " Dere skal få dem når jeg er helt ferdig med alle sammen", ...."jeg har selvfølgelig begynt", løy jeg. Da var det bare å stokke om på sy-lista mi å komme igang. 

 Her er nr. 1 og 2, etterfulgt av nr. 3 og 4.

Vi hadde mange hyggelige stunder på syrommet, dattera og jeg, da vi fant ut hvilke stoff som passet til akkurat den jenta eller gutten.

Etterhvert var nr. 5 , 6 og 7 ferdig sydd.......

Med litt enkel seriesøm kom vi i mål med nr. 8, 9 og 10 også. Med de 2 fra før, hadde jeg nå sydd 12 penal. Hmm!, tenkte jeg...De er jo bare 16 elever i  3.trinn. Dere skjønner tegninga?

Jo,da fortsatte jeg med nr. 11 og 12 også.

Og nr. 13.

Da nr. 14 var ferdig, hadde jeg sydd et klassesett på 16 når jeg regnet med de 2 første også. Puh! Endelig ferdig, nå er det bare å levere dem,,,,trodde jeg. Men her har skolen vår vært rammet av streik, så under disse koselige systundene hadde vi kommet på en god idè. Vi kan dele ut penalene under datteras 9 årsdag (som er idag). Men da måtte jeg sy noen ekstra for vi har invitert gjester som ikke går i 9 åringens klasse også. Og klassevenninna som fikk penal i vinter, kunne få ei mobilveske istedenfor enda et penal. 
Da var det bare å fortsette...

med nr.15, 16, 17 og 18  før jeg endelig kunne sette punktum med mobilveska som nr. 19.

Det var veldig godt å endelig bli ferdig med alle penalene. Selv om de syes etter en enkel oppskrift, tar det litt tid, spesielt med all håndsømmen inni.

 Jeg feilberegnet tiden, og ble faktisk ikke ferdig med siste syinga før sent i går kveld. Ikke spesielt artig å sy under press, koser meg best uten stress. (det er vel flere som er enig med meg der). Rakk det heldigvis i tide, og det var  gledelig å se hvor glade bursdagsgjestene ble for penalene og mobilveska. "Se, jeg har med meg en gave hjem også", sa ei jente da hun ble hentet etter selskapet. Alltid hyggelig når noen setter pris på noe hjemmesydd. :)
Da kan jeg ta frem vil-sy-lista mi med god samvittighet. Og en ting er helt sikkert; Jeg skal ikke sy penal.   :)


Hilsen Berit