I posen lå en ferdig strikket, men umontert genser med mange løse tråder.Genserens historie startet i 1997. Da ble den kjøpt som garnpakke til VM-genseren (Dette året var det Ski-VM i Trondheim).
Det var min manns mormor som kjøpte garnpakken og hun skulle strikke den til min svoger. Mormoren var en flittig håndarbeidsdame innen søm, broderi og strikking, men uvisst av hvilken grunn kom hun aldri i gang med denne genseren. Og i 1998 overtok jeg både garn og mønster og satte i gang. Jeg liker å strikke,men jeg husker hvor demotiverende det var å strikke VM-genseren fra -97 et år for sent.!!. Underveis i strikkinga fikk jeg en lur ide. Jeg kunne jo bare erstatte den øverste mønsterdelen med noe annet!! Og da trengte jeg ikke å rekke opp alt heller! Etter å ha gransket mønstersamlingen min fant jeg et stjernemønster som passet, og med litt telling og tilpasning ble delene strikket ferdig. Men jeg var ikke helt fornøyd med resultatet fordi mønsterdelen ble litt for fast, og ikke var genseren passe stor til mannen min heller. Dermed endte prosjektet sammentullet i en pose.
***
Slik skulle genseren bli i 1997.
Slik ble den i 1998!
***
Jeg liker egentlig ikke å ha halvferdige prosjekter liggende , så til slutt måtte jeg bare fiske frem posen og fullføre evt. kvitte meg med ergrelsen.
Etter en kort vurdering fikk delene nytt liv som ferdig genser. Og det er utrolig hvordan litt iherdig damping hjelper på litt fast mønsterstrikk.
Sønnen stilte som modell og er senere observert vandrende rundt i genseren flere ganger.
Dagens gensere er kanskje ikke så vide i modellen , men det bryr vi oss ikke så mye om. En genser ble tross alt ferdig etter 18 år!!
Berit