Det finnes så mange flotte koftemønstre å velge blant, jeg har flere på lista mi, men tidligere i vinter fikk jeg lyst på en helt enkel jakke i Alpakka fra Sandnes Garn. Jeg valgte meg dette mønsteret og satte i gang.
Men da jeg var godt over halvveis med bakstykket, fant jeg ut at den kom til å bli for stor. Veldig kjedelig!!...Særlig når jeg til og med hadde fulgt mønsteret strikket nesten hele ryggen i glattstrikk,
Men det var ikke annet å gjøre enn å rekke opp og begynne på nytt igjen. Det ble et stoort nøste med opprekksgarn. Og før jeg kunne legge opp en gang til måtte jeg vaske garnet for å få bort alle opprekkskrøllene, -jeg liker ikke å strikke med krøllete garn.
Så tok jeg pinnene fatt igjen, men denne gangen gjorde jeg en egen vri på oppskrifta og strikket ryggen og forstykkene i ett på rundpinne.- Så justerte jeg litt på masketall, mål og fellinger og vips, så var jakken plutselig blitt et mer egenkomponert prosjekt. Jeg hadde strikket meg helt bort fra den opprinnelige oppskrifta, men etter mye ekstra telling, måling og prøving (og to forsøk på å få til en passe armkuppel) ble jeg endelig ferdig med min Berit-jakke.
Blå og hverdagslig. Selv om jeg ennå kunne ha justert litt mer her og der, er dette en jakke jeg kommer til å bruke mye .
En stund siden sist jeg klipte i et strikketøy, men det gikk bra. Skjulte klippekanten med et bånd fra sylageret mitt. (Vanskelig å få frem den rette fargen her)
Jakka ble ikke akkurat som jeg først hadde tenkt den, men jeg ble godt fornøyd likevel.
Nå skal jeg studere strikkelista mi og velge meg et nytt prosjekt. Juhuuu!!
Berit
